Mandagsgjester: 0+0=4

Er det slik at vi alle kan bli dømt for mord i Norge, bare vi er på feil sted til feil tid?

Neste visninger

  • Ingen tider
Sjanger: Ikke oppgitt
Spilletid: 2 timer, inkl. pause
Passer for: Ikke oppgitt

Er det slik at vi alle kan bli dømt for mord i Norge, bare vi er på feil sted til feil tid?

I denne monologen forteller Thomas Bye historien om hvordan han ble helt manisk opptatt av å finne ut alt om den såkalte Torgersensaken. Hvordan kan man bli så oppslukt og engasjert i en annens skjebne at alt annet blir uviktig?

Fortelling fra eget liv
Da skuespiller og manusmedforfatter Thomas Bye spilte i Jens Bjørneboes stykke Tilfellet Torgersen i 2007, ble han overbevist om at Torgersen var utsatt for et justismord. Noen uker før premièren på forestillingen fikk Torgersen avslag på søknaden om gjenopptakelse av saken sin. For å forstå dette avslaget slukte Thomas alt han kom over av litteratur om justismord. Han ble nærmest manisk opptatt av temaet - og oppsøkte etter hvert åsteder, ringte vitner, skrev teaterstykker, debattinnlegg og sanger. Han stiftet bekjentskap med mennesker som har brukt store deler av livet sitt på å prøve å frikjenne folk de mener er uskyldig dømt.

Flere justismord?
I forestillingen gjør Thomas et dypdykk i Torgersensaken, Fritz Moen-saken og Lilandsaken. Det interessante er at sakene følger det samme mønsteret: En rekke indisier blir lagt sammen til
«et samla bevisbilde». Null pluss null blir ikke lenger null. 

Store Scene mandag 7. desember.


Sitater:

"Dette er en forestilling som virkelig fortjener et stort publikum; en dramaturgisk spenningsthriller, et politisk innlegg om troen på rettsstaten og et fremragende eksempel på hva teater kan være når noen vil fortelle en historie de tror på."
Charlotte Myrbråten, Bergens Tidende

"Det er fortellerteater i sin reneste, mest autentiske form, gjort av en skuespiller som vil noe annet og mer enn å gjøre bare det som forventes av ham."
Chris Erichsen, Scenekunst.no

"Skal jeg trekke frem et kulturhøydepunkt fra 2013, må det bli 0+0=4."
Line Madsen Simenstad, Klassekampen.

 

Ingen skuespillere

Ingen forestillinger