Skuespillere
Amdam, Stig
Bjorøy, Frode
Hofseth, Kirsten
Johnsen, Jon Ketil
Nielsen, Marianne
Pettersen, Gerald
Sævold, Tore Christian
Stormoen, Even
Winther, Frode
Instruktør
Mærli, Terje
Scenograf
Gravklev, Kari
Kostymedesigner
Gravklev, Kari
Oversetter
Mærli, Terje

Siste sjanse til å se Molière

Denne uken er det siste sjanse til å få sett vårens store komedie på teatret. ”Den innbilt syke”  har fått god mottakelse både blant pressen og publikum. Den klassiske komedien er rik på intriger og kjærlighetsforvirringer, der alt ting ender godt til slutt.


Stykket er et av Molieres aller beste, de godes maskerade demaskerer de vondes maskerade, det er en fornøyelig satire over datidens legemiddelvitenskap, og er ikke minst gått inn i teaterhistorien, som en tragikuriositet, fordi Moliere selv knakk sammen og døde på scenen, da han spilte hovedrollen, Argan, en hypokonder og grinebiter, i 1673.

Argan, som innbiller seg å være syk, innbiller seg det ikke bare at han er syk; han er det. Han lider riktignok ikke av noen av de sykdommene han blir behandlet for av det iherdige legepanelet, som omgir ham. Han lider av å innbille seg sykdommer; Han er en hypokonder. Han ser seg selv som lidende midtpunkt i verden. Han forlanger av datteren sin at hun skal gifte seg med seg med en verdensfjern og ufordragelig akademiker, som akkurat har bestått eksamen i medisin, slik at han selv, Argan, alltid vil ha en lege for hånden. At datteren er forelsket i en annen, og ber på sine knær om å slippe å gifte seg med farens favoritt, overser han glatt, i utsiktene om å alltid ha en til å sette en klystèr-sprøyte, i sin familiære nærhet.

Argans andre kone håper at Argan snart vil dø av en av sykdommene han påstår å lide av, slik at hun vil arve formuen hans. For å bli alenearving prøver hun iherdig å overbevise sin ektemann om at døtrene må gå i kloster. Dette kunne endt riktig katastrofalt, hadde det ikke vært for tjenestepiken Toinette, som med sin kløkt og list, smir intriger og skaper forvirring og sørger for at det gode kommer frem i sannhetens lys, slik at alt ender lykkelig til syvende og sist.

Stykket er et av Molieres aller beste, de godes maskerade demaskerer de vondes maskerade, det er en fornøyelig satire over datidens legemiddelvitenskap, og er ikke minst gått inn i teaterhistorien, som en tragikuriositet, fordi Moliere selv knakk sammen og døde på scenen, da han spilte hovedrollen, Argan, en hypokonder og grinebiter, i 1673.

Argan, som innbiller seg å være syk, innbiller seg det ikke bare at han er syk; han er det. Han lider riktignok ikke av noen av de sykdommene han blir behandlet for av det iherdige legepanelet, som omgir ham. Han lider av å innbille seg sykdommer; Han er en hypokonder. Han ser seg selv som lidende midtpunkt i verden. Han forlanger av datteren sin at hun skal gifte seg med seg med en verdensfjern og ufordragelig akademiker, som akkurat har bestått eksamen i medisin, slik at han selv, Argan, alltid vil ha en lege for hånden. At datteren er forelsket i en annen, og ber på sine knær om å slippe å gifte seg med farens favoritt, overser han glatt, i utsiktene om å alltid ha en til å sette en klystèr-sprøyte, i sin familiære nærhet.

Argans andre kone håper at Argan snart vil dø av en av sykdommene han påstår å lide av, slik at hun vil arve formuen hans. For å bli alenearving prøver hun iherdig å overbevise sin ektemann om at døtrene må gå i kloster. Dette kunne endt riktig katastrofalt, hadde det ikke vært for tjenestepiken Toinette, som med sin kløkt og list, smir intriger og skaper forvirring og sørger for at det gode kommer frem i sannhetens lys, slik at alt ender lykkelig til syvende og sist.

Den Nationale Scene
Tlf. 55 54 97 00
E-post: dns@dns.no

Telefon billettbestilling: 55 60 70 80

Webredaktør: Ole Klemsdal
Web-løsning: Kyber Kommunikasjon AS